Stagflasjon er en økonomisk situasjon der det er en kombinasjon av økonomisk stagnasjon (lav eller negativ økonomisk vekst) og høy inflasjon samtidig. Normalt sett forventes inflasjon å øke i perioder med økonomisk vekst og å synke i perioder med lavkonjunktur, men stagflasjon bryter denne vanlige sammenhengen.
Kjennetegn på stagflasjon:- Lav eller negativ økonomisk vekst – BNP vokser sakte eller faller.
- Høy arbeidsledighet – Bedrifter ansetter færre folk eller sier opp ansatte.
- Høy inflasjon – Prisene på varer og tjenester øker raskt til tross for svak økonomi.
- Tilbudssidesjokk: For eksempel en kraftig økning i oljepriser (som på 1970-tallet), som gjør produksjon dyrere og svekker økonomien samtidig som det driver inflasjonen opp.
- Dårlig økonomisk politikk: For eksempel hvis en regjering trykker for mye penger eller fører feil penge- og finanspolitikk.
- Forventninger og lønn-priseffekter: Hvis bedrifter og arbeidstakere forventer høy inflasjon, kan lønninger og priser justeres opp, noe som forverrer situasjonen.
- 1970-tallet: En av de mest kjente periodene med stagflasjon skjedde da oljeprissjokk førte til høy inflasjon, samtidig som økonomisk vekst stagnerte i mange vestlige land.
- 2022–2023: Noen økonomer har diskutert hvorvidt den globale økonomien har opplevd stagflasjon på grunn av høy inflasjon kombinert med lav vekst etter pandemien.
Stagflasjon er vanskelig å håndtere fordi tiltak som vanligvis brukes mot inflasjon (som å øke renten) kan forverre den økonomiske stagnasjonen, mens tiltak for å stimulere vekst (som å senke renten eller øke offentlige utgifter) kan føre til enda høyere inflasjon.