«Det skrevne ords makt» er uttrykk man av og til hører, og spesielt ved høytidelige anledninger. Som så mange andre gamle sannheter er også denne noe tvilsom, ikke sant?
Det skrevne ord har da ingen makt. Det som kan ha en viss makt, er det leste ord.
Men det er jo det det samme ordet, - vil du kanskje innvende.
Nei det er ikke det. Det skrevne ordet er dødt helt til det blir lest. Når det leses er det ikke sikkert at den som leser det oppfatter det slik som det er ment av den som skrev det.
Det å ha ordene i sin makt er noe helt annet. Det er evnen til å kunne uttrykke seg på en klar og entydig måte slik at det blir forstått. Da påvirker du dine lesere, og ut fra overstående kanskje ikke nødvendigvis slik du hadde tenkt.
I følge Eides språksjov hevdet Hemingway at man kunne skrive en roman ved hjelp av 5 ord. Da har man ordene i sin makt. Jeg velger den påstand at det også er mulig å skrive en biografi ved hjelp av 5 ord.
Hva gjorde ikke Kjell Aukrust da han skulle gi en omtale av broren sin: « Bror min les bøker, frivillig!» Og for den del, det er også en god selvbiografi!
Nuvel, leste du disse ord slik jeg mente det?