På begynnelsen av 1970-tallet var «Hi-Fi» in blant studenter, og en ville gjerne ha et fett stereoanlegg. Jeg brukte halvårsutbetalinga av studielånet en høst på et stereoanlegg bestående av en Tandberg Thorens LP-spiller, en Tandberg 3000X båndopptaker, en Tandberg Sølvsuper 11 forsterker, et byggesett for 30-liters Edda-høyttalere, og noen av de kule LP-ene på den tiden. Sammenlignet med de beste var dette anlegget middelmådig, men godt nok til å produsere høyt volum på Moholt.
Thorens 150 var holdt for å være en god LP-spiller, og på HiFibutikken Edda delte de ut stroboskopskiver i papp slik at vi kunne sjekke at spilleren roterte med riktig hastighet. Jeg tok med meg en skive hjem for å sjekke dette. Det er synd at jeg ikke har beholdt skiva, men jeg husker den hadde litt tekst på svensk i tillegg til "33 rpm" eller kanskje bare "33". Riktig hastighet for en LP er 33_1/3 rpm, men noen ganger kan du finne tallet 33 trykt på platespillerne som en forenkling.
Jeg ble ikke lite skuffa da jeg så spilleren gikk for fort, det var ikke å forvente fra en Thorens. Ivrig etter å rette opp feilen tok jeg av drivreima og holdt ei fil inntil det løpende drivhjulet for å slipe diameteren ned. Hvor smart var vel det, spør du kanskje. Andre ville vel ha klaget til platebutikken.
Jeg sluttet å file og lurte på hvor mange streker det ville være rundt strobeskiva, og fant ut at det skulle være 180 streker ved bruk av lys fra nettets 50 hertz.
Så telte jeg strekene, og gjett hva, det var 182. Så denne svensken må ha jobbet hardt: Han (selvfølgelig må han ha vært en "han"!) må ha tatt tallet "33" bokstavelig, og så regnet ut hvor mange streker må til for at en skive skal rotere med 33 rpm. Han må da ha kommet til 181.818 men må ha trodd at avrunding til 182 ville være godt nok!
Og så må svensken ha vært så stolt av seg selv for å ha regnet ut antall striper og hadde tegna ei skive med 182 striper fint fordelt rundt. Så, som den velmenende typen han må ha vært, ønsket han å hjelpe andre stereofriker og fikk trykket skivene i store antall og spredt dem til butikker rundt om i Skandinavia. Siden butikken ga ut skivene gratis, kunne han ikke ha gjort det for egen økonomisk vinning, han må ha vært en idealist!
Etterpå kjøpte jeg ei skikkelig strobeskive i metall, og gjett hva, den hadde 180 striper, og Thorens'en gikk perfekt. Så drivhjulet var fortsatt intakt! Heldigvis har LP-spilleren en veldig svak motor, så jeg hadde ikke klart å file mye av hjulet.
Hvor smart var da jeg som prøvde å file ned drivhjulet? Vel, like smart som en som stoler på en ukjent svenske.