Den første Kurér-modellen ble lansert i 24. april 1950, altså i begynnelsen av det tiåret noen av oss så dagens lys.
Den var tenkt som en reiseradio som også kunne brukes hjemme og kunne forsynes fra både lysnettet og en batteriblokk med 90 V og 1,5 V spenninger. Vekten var 7,6 kg med batteriet.
Et sted mellom 700 og 1000 eksemplarer ble laget av modell nr. 1, som ble kalt "firkantkurér" på grunn av de skarpe hjørnene.
Modell nr. 2 med runde hjørner ble produsert frem til 1958. Det ble produsert til sammen 224 000 eksemplarer og ble eksportert til over 60 land. Modell 2 ble levert i nesten 40 forskjellige farger, nyanser og mønstre.
Kurér modell nr. 2 var ofte å finne ombord på fartøyer i kystfiskeflåten. De fleste som har vokst opp ved kysten har nok tidlig stiftet bekjentskap med Kurér. Den var også å finne ombord i fiskeskøyta (bildet over) til min far. Da han etterhvert avsluttet sin karriere som fisker gikk det slik til at apparatet havnet hjemme ved siden av kjøkkenbordet. Den ble flittig brukt, værmeldingen og dagsnytt, musikk til arbeidet, ønskekonserten, sportsbegivenheter og radioteateret. Hvem husker vel ikke de nervepirrende minuttene med: "God aften, - mitt navn er Cox", med Arne Lie, og "Damen i tåken" med Lars Nordrum og Ingerid Vardund.
Jeg er av eldre årgang og det gjør at jeg husker at NRK hadde formiddagssendinger, så en lengre pause før ettermiddagssendingen startet. Det er vel fortsatt mange av oss som husker pausesignalene som ble sendt både før og etter sendingene. Ja, det var andre tider.
Vi lyttet mest på mellombølgen. Signalene var ikke alltid stabile, de fadet ut og inn. Sterkeste norske stasjoner var Bodø og Vigra, atmosfæriske forhold førte til at Vigra ofte var sterkere enn Bodø, sjøl om vår lokalisering skulle tilsi det motsatte. Noen ganger kunne forstyrrelsen være så ille at vi måtte over på langbølgen og Tromsø.
Fiskeribølgen benyttet vi av nysgjerrighet. På femtitallet og tidlig på sekstitallet kunne det om høsten ofte være snurpere som gjorde sine kast etter sild sør i Sortlandssundet. Vi lyttet etter tiende.
På kortbølgen hadde NRK sendinger til utlandet men disse frekvensene var ellers dominert av propagandakanaler fra Moskva eller Radio Free Europa.
Vi søkte etter musikk, mest på mellombølgen men stundom også på langbølgen Våre naboer i øst hadde to sterke sendere, Sundsvall på mellombølgen og Motala på langbølgen. Her ble vi tidlig kjent med Svensktoppar og kunne på sekstitallet ikke unngå Per Myrberg med Trettifyran og Sven-Ingvars med Fröken Fräken. Men det var Radio Lux, som Tore nevner i sitt innlegg, som var førsteprioritet.
Radio Lux(208) var langt til venstre på søkerskalaen. Tidlig på 60-tallet kunne du være trygg på at du var på stasjonen når du hører The Tornados med Telstar, Cliff Richard eller gitaren til Hank Marvin i The Shadows. Revolusjonen kom litt senere med The Beatles og The Rolling Stones og en ny verdensordning ble etablert.
Radio Luxembourg, i Norge ofte bare kalt Radio Lux, var en internasjonal, engelsk- og franskspråklig radiostasjon med sender i Luxembourg, som gjorde store deler av Europa kjent med mye populærmusikk. Initiativtakerne til stasjonen startet stasjonen som en utfordring av det statlige monopolet BBC hadde i Storbritannia.
Radio Luxembourg begynte sendinger i 1933 på 1304 meter / 230 kHz i langbølgebåndet med en kraftig 200 kW-sender og holdt det gående frem til andre verdenskrig, da de måtte stenge som så mange andre kringkastingssendere under krigen. Hovedkontoret var Villa Louvigny i Luxembourg by.
Sendingene startet igjen i 1945 med mono, amplitudemodulert sending på mellombølgefrekvensen 1439 kHz, som tilsvarer 208 meter bølgelengde, senere 1440 kHz, og en spesielt kraftig 1200 kW-sender.
På dagtid kunne det være litt dårlige mottakerforhold over Sør-Norge, men etter solnedgang var det gode mottakerforhold langt nordover i landet. I annonseringen ble både navnet «Radio Luxembourg» og bølgelengden «Radio two-o-eight» (208) benyttet. Sendingene var både direkte sendt fra Luxembourg, og opptak som ble spilt inn i selskapets studio i London og sendt med lydbånd til Luxembourg. På slutten av 1960-årane og utover i 1970-årene fikk Radio Luxembourg konkurranse fra piratradiosendere på skip i Den engelske kanal og Irskesjøen, som Radio Caroline og andre som sendte populærmusikk og reklame.
Piratradioene var for det meste å finne på mellombølgen. De mest kjente var nevnte Radio Caroline, Radio London og Radio Veronica. Disse sendte uavbrutt musikk og underholdning til unge lyttere i Europa. Musikkvalget var som oftest populærmusikk som ikke ble spilt på de offisielle radiostasjonene. Piratradioene fikk etter hver stor innflytelse på britisk musikkultur og unge jyplinger fra Vesterålen.
Det var liv i vår Kurér til langt inn på 70 - tallet, - og alt dette var leeeenge før MTV og Spotify.
I 1958 kom utgaven kalt Kurér Transi som brukte transistorer og ble drevet av vanlige 1,5 V lommelyktbatterier og en historie var over.