Jeg har sunget i et lokalt blandakor i 32 år i år, nær sagt alle sjangere, fra kirkemusikk, større klassiske verk og til Beatles og norske folketoner. Men i fjor vår bestemte et spenstig styre i koret at vi skulle gå for Queen (Freddy Mercury & co), noe som raskt viste seg å bli en formidabel og til tider nattevåknende affære for undertegnede og mange av hans medsangere på bassrekka. Jeg må først innrømme at jeg ikke var bevandret i Queen-rommet fra før, kanskje noe pga at mine musikk- og sanggleder har pekt i en mer "tradisjonell" korpreferanse, men man prøver jo leve etter prinsippet om at "alt som ikke tar livet av deg, vokser du på", i den rad man fortsatt "vokser" etter fylte 73?!
Vi har siden i fjor sommer tidvis hatt en særdeles merittert og supermusikalsk co-dirigent, Øystein Fevang, som vi nok kunne trengt langt oftere, særlig siden han har satt opp Queen-tribute konserter i flere norske byer og med lokale sangkors, samt selvsagt mange dyktige musikere og eksterne solister. Men utfordringene for en sølle amatørsanger er flere: Arrangementet er slik at basstemmene (bassnotene) ligger ganske ofte på omtrent soprannivå (gleder oss til vi etter konserten i april skal komme tilbake til normalt stemmeleie for 2.bass!). I tillegg er Queen- musikken komplisert, genial (har jeg etter hvert forstått) og ikke etter en standardfot for popmusikk på noen måte! Refrengene er aldri "copy and paste", men varierer ofte med én tone eller to fra det ene refrenget i en sang til det neste! Så er vi som kor ikke alltid inne, men må enten telle takter pause (umulig metode!) eller vite/føle etter musikken når det er vår tur (slett ikke alle stemmene samtidig, selvsagt!). Og endelig skal du treffe riktig tonehøyde, kanskje det aller vanskeligste. Vi har lydfiler med originalmusikk og noen øvelsesfiler med Fevang også, alle til god hjelp, men koret på remastered-sangene til Queen er ofte nærmest ikke til å høre eller skille ut fra sangen og musikken for øvrig.
Nåvel, hovedutfordringen er likevel at de 20 sangene skal framføres uten at vi arme sangere ikke får bruke noter, altså alt utenat! Og der ligger sangdjevelen begravet - ikke gjort "notearkløst" før, og alderen er ikke støttende med tanke på hukommelse! Bare på sangen "Somebody to love" er det sju noteark, som helst må kunne memoreres for ditt indre blikk!
Men 22.april i år skal vi til med "A Queen tribute" i storsalen i Larvik kulturhus, to forestillinger, og det blir (sikkert) en fantastisk opplevelse, helst både for publikum og solister og musikere - og koret?! Jeg kjenner på uroen, men trøster meg på Olav H. Hauges innledende linjer på sitt berømte dikt, "Det er den draumen" - "Det er den draumen me ber på/ at noko vedunderleg skal skje/ at det må skje....