Regjeringen gir blaffen i mer enn én million aksjesparere
– Det er riv ruskende galt, og fullstendig urimelig. Det er spinnvilt, sier Bernt Bangstad etter å ha fått en knyttneve rett i trynet av Trygve Slagsvold Vedum.
Følgende setning fra forslaget til statsbudsjett for 2022 har fått styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen til å se rødt:
«Skatten på utbytte foreslås skjerpet ved å øke oppjusteringsfaktoren slik at marginalskatten inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 til 49,5 pst. Det reduserer forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte, og demper incentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte».
I statsbudsjettet for 2022 foreslår Støre-regjeringen å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,44 til 1,6. I klartekst betyr det at 10.000 kroner i aksjeutbytte eller aksjegevinst ikke lenger skal beskattes som om det var inntil 14.400 kroner, men som inntil 16.000 kroner.
– Det er spinnvilt
Styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen har i lang tid drevet lobbyvirksomhet for at oppjusteringsfaktoren skal settes til 1,0 for børsnoterte aksjer, altså ingen oppjustering.
– Oppjusteringsfaktoren innebærer at aksjesparere betaler 44 prosent mer skatt enn andre sparere. Nå skal faktoren økes for at slike inntekter skal beskattes så likt lønnsinntekter som mulig. Det er riv ruskende galt, og fullstendig urimelig, sier Bangstad.
Motivet bak oppjusteringsfaktoren er å hindre at skatteytere skal kutte skatten ved å ta utbytte i stedet for lønn. Regjeringen formulerer det på denne måten: «Det foreslås å øke skatten slik at forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres fra 6,3 til 3,5 prosentenheter. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,44 til 1,6».
– Det er én million nordmenn som eier aksjefond eller aksjer direkte. De har ingen mulighet til å drive slikt inntektsskifte. Både denne og den forrige regjeringen overser dette. Likevel må de bære denne straffeskatten som ikke andre sparere blir rammet av. Renteinntekter fra banken gir 22 prosent skatt, men i aksjer er skatten på avkastningen økt fra under 32 prosent til over 35 prosent. Målet er at skatten skal bli så lik lønnsinntekt som mulig. Det er spinnvilt, sier han.
– Må finne en løsning
– Aksjonærforeningen har i mange år jobbet med at oppjusteringsfaktoren skal fjernes for slike inntekter som ikke kan inntektsskiftes, sier Bangstad.
– Hvordan skulle man gjort det?
– Utfordringen ligger i å skille inntekter som ikke kan inntektsskiftes med de som kan. La oss begynne med de som overhodet ikke kan inntektsskiftes, slik som inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer. Der er det veldig lett å sette faktoren til 1,0 slik at penger spart i aksjemarkedet beskattes likt penger som investeres andre steder.
– Forslaget vårt vil nå få form av et krav, og bli enda mer aktuelt når regjeringen legger opp til å øke oppjusteringsfaktoren.
– Vi har ingen innvendinger til at man vil inntektsskifte til livs, men det får ikke ramme folk som sparer i aksjer og aksjefond. Der må regjeringen finne en løsning på.
– Vanlige folk
– Hva vil dere gjøre?
– Vi har allerede møtt i finanskomiteen i høring om statsbudsjettet, og la frem forslaget om at inntekter som ikke kan inntektsskiftes heller ikke skal oppjusteres. Det vil vi fremme på nytt og på nytt og på nytt - helt til politikerne ser det urimelige i at aksjeavkastning beskattes som lønn, sier Bangstad.
– Hvordan skal du oppnå redusert skatt på aksjer med en rød regjering når du ikke klarte det med en blå regjering?
– Jeg vil ikke si noe om mulighetene, men kravet er så åpenbart at det må fremmes. Det gjelder mer enn en million sparere. Folk er ikke oppmerksomme på at aksjeavkastningen deres nesten beskattes som lønn. Jeg vil gjerne bidra til å skape en opinion mot forskjellsbehandlingen.
– Utbytteskatten rammer ikke bare de rike. Den rammer absolutt vanlige folk.