Hvis man ønsker å bli oppfattet som redelig, er det ikke så dumt å opptre redelig.
Norges største bank er mest kjent for sin hurtige respons på endringer i styringsrenten. Det vil si lånerenten. Responstiden på innskuddssiden er langt tregere. Slikt blir det mye penger av, og handlemåten – som helt sikkert er veloverveiet – både provoserer og ergrer.
DNBs konsernspinndoktor Even Westerveld stilte nylig opp i Debatten på NRK for å svare for bankens politikk. Han lirte av seg en utenatlært lekse for deretter å forlate studio uten at andre deltagere eller programleder fikk stille oppfølgingsspørsmål. Dette skal ha vært avtalt med Debatten på forhånd, men fremstår likevel som feigt og oser av dårlig samvittighet.
Det bør også stilles spørsmål ved Debatten-redaksjonens integritet når en stor og toneangivende aktør innvilges særvilkår for å delta. Debatten kan ikke være avhengig av DNBs tilstedeværelse, de fleste banker har den samme tilbøyeligheten. Om ingen stiller opp, ville dette vært et poeng i seg selv.
DNBs aksjefondsvirksomhet benytter seg tydeligvis også av bankens mange spinndoktorer. På hjemmesidene skrytes det uhemmet av at Dine Penger stadig deler ut terningkast 6 til bankens aksjefond. Dine Penger gjennomgår visstnok hver måned nesten 200 aksjefond og gir terningkast til disse. Sist gang har bladet funnet at åtte av DNBs fond fortjener terningkast 6. Det er hyggelig for de åtte, men faktisk ikke særlig imponerende om vi ser på helheten.
DNB forvalter og tilbyr 38 aksjefond til sine kunder. Det er altså 30 fond eller nesten 80 prosent av produktutvalget som ikke får toppkarakter. Det er faktisk oppsiktsvekkende svakt, gitt bankens ressurser og kompetanse.
På toppen av det hele viser det seg at syv av de åtte 6-erne er gitt til ulike indeksfond, altså passivt forvaltede fond til lav pris. Med unntak av småbedriftsfondet DNB SMB, leverer altså ingen av de aktive forvalterteamene topprestasjoner.
Det er selvsagt lov å trekke frem sine beste produkter, og Dine Penger er muligens ikke verdens beste aksjefondsanalytikere. Men når DNB selv bruker bladets vurderinger ukritisk, får man sørge for at hele historien kommer frem. Det ville ha vært mer redelig å benytte noe grundigere analyser, men de er nok ikke så tabloid spinnbare som Dine Pengers månedlige gjennomgang.
Hvis man ønsker å bli oppfattet som redelig, er det ikke så dumt å opptre redelig. Bankens ledere og talspersoner synes å lide av en kollektiv tro på egen fortreffelighet, en tro som dessverre ikke er sjenerende godt forankret i virkeligheten.