Jeg har sakset denne artikkelen fra Finansavisen 28.09.2023
Norge var soleklart best i verden i skatteflukt selv før masseflukten i 2022. Svensk forsker illustrerer hvordan samfunnet taper, og hva som bør gjøres.
– Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland.
Uttalelsen falt i forbindelse med OL på Lillehammer, men uttalelsen hadde også vært dekkende hva gjelder nordmenns skatteflukt.
For ingen andre land har en slik skatteflukt som nordmenn kan vise til. Tall fra 2019, altså før den massive skatteflukten fra 2022 og 2023, viser at Norge er soleklart i verdenstoppen hva gjelder skatteflukt.
Norge klart i toppen
I en rapport om svensk skatteflukt, skrevet av forskeren Nima Sanandaji ved tankesmien Timbro fremkommer det at Sverige sammen med Irland ligger i verdenstoppen hva gjelder andelen supergründere bosatt i utlandet. Det eneste landet som overgår disse er Norge. Med supergründere menes mennesker som har skapt en formue på minst én milliard dollar.
Oversikten viser at mens andelen utenlandsbosatte supergründere fra Sverige og Irland er på 33 prosent utgjør andelen i Norge hele 43 prosent.
For land som Italia, Frankrike, Tyskland og Sveits ligger andelen på rundt 20 prosent, mens den for Storbritannia ligger på 28 prosent.
Lav smartingvekst
– Det er i utgangspunktet skattene som bidrar til gründerflukt. Mønsteret er tydelig og intuitivt. Globalisering øker mobiliteten til mennesker over landegrensene og investeringer skjer allerede i økende grad på tvers av landegrensene. Som en naturlig konsekvens flytter talent, kapital og gründere dit forholdene for økonomisk utvikling er best, sier Nima Sanandaji til Finansavisen.
Selve rapporten stammer fra 2020, men han har også en aktuell studie som nettopp er publisert.
– Gjennom studien «brain business jobs», en årlig indeks, har vi siden 2017 undersøkt spredningen av kunnskapsintensive jobber i 31 europeiske land, og rundt 280 regioner som utgjør disse landene. Dette er kunnskapsintensive jobber innen teknologi, IT, avanserte tjenester og kreative yrker. Andelen av alle voksne i Norge som jobber i disse jobbene har bare økt med 7 prosent siden 2014, blant de laveste i Europa. En sammenligning av de 31 europeiske landene viser at om lag 33 prosent av variasjonen i veksten forklares med variasjonen i skattetrykket, med mest vekst blant lavskattelandene, sier Sanandaji.
– Skattekutt nødvendig
– Gründerflukten og mangelen på vekst i nye kunnskapsintensive jobber skyldes at høye skatter og høye offentlige utgifter som fortrenger økonomisk aktivitet. I Norge er svaret å kritisere gründere som flytter, men det som kreves er å skape bedre forhold. Reduksjon av skattetrykket og statlig innflytelse i økonomien er nødvendig for å beholde gründere og kapital, samt fremme vekst i kunnskapsintensive arbeidsplasser, sier Sanandaji.
Sverige har hatt det samme problemet, og ifølge Sanandaji er gründerflukt fortsatt en stor trussel.
I rapporten heter det at i 1991 var 67 prosent av formuen til Sveriges 50 rikeste personer eid fra utlandet. I 2019 hadde andelen falt til 39 prosent.
Likevel trues Sverige av skatteflukt.
Den store gründerflykten fra Sverige skjedde mellom 1970 og 2000. Den viktigste årsaken var skattepolitikken, ifølge rapporten. Flere bedriftseiere hadde mer enn 100 prosent marginalskatt. I tillegg kom skatt på arv og gaver som gjorde generasjonsskifter vanskelige. Selskapene måtte selge store eiendeler for å betale arveskatten.
Skatt medfører latskap
Sverige gjorde en rekke grep for å stanse gründerflukten. Etter borgerlig valgseier i 1991 kom en rekke skattereformer for å bidra til at ulike eierformer ikke ble beskattet på ulike vis. Arveskatten og formuesskatten ble avskaffet. Og det ble innført en taus politisk konsensus om viktigheten av ikke å gå tilbake til næringslivsfiendtlig linje som preget de tiårene før, ifølge Sanandajis rapport.
Sanandaji viser til en lang rekke utenlandske studier som viser hvordan høy beskatning skader økonomien. Douglas Holtz-Eakin viste at arv- og gaveskatt korrelerer negativt med vekst i næringslivet. Gründere som rammes av slike skatter anstrenger seg mindre for å utvikle selskapene.
Han viser også til en annen studie fra Marco Cagetti og Mariacristina De Nardi om hva avskaffing av skatt på arv og gave ville føre til i USA der konklusjonen var at avskaffing medførte fire ganger så høy økonomisk aktivitet som provenyet fra skattene.
En annen effekt var at rentene i økonomien vil gå ned fordi tilgjengelig kapital økte. Ytterligere en studie fra Tax Policy Center av Leonard Burman, Robert McClelland og Chenxi Lu viser at skatt på arv og gaver påvirker gründerskap negativt. Skattene fører til at eldre gründere slutter å utvikle selskapene sine tidligere og i stedet pensjonerer seg og reduserer kapitalen som føres videre og som kan stimulere til gründerskap i neste generasjon.
Institusjonseid kapital
Sanandaji viser også til Bo Becker, Marcus Jacob og Martin Jacobs sin studie som viser at ubytteskatt har en betydelig effekt på dynamikken i investeringer og vekst i næringslivet fordi investeringer låses inn når utbytteskatten er høy. For selskaper avhengig av ekstern kapital er effekten særlig stor.
Konklusjonen er at høye skatter på utbytte og kapitalgevinster fører til at kapital låses inn i selskaper og ikke går til nye selskaper for å skape enda større verdier. Det viser en studie av Murray Frank, Rajdeep Singh og Tracy Yue Wang.
Flere studier peker på det samme samtidig som én av Kristian Rydqvist, Joshua Spizman og Ilya Strebulaevs studier viser at langsiktig effekt av beskatning i åtte land sier at høye eierskatter fører til at kapital skiftes fra gründeres investeringer til pensjonsfond og andre skattefrie institusjoner.