Jeg gjengir idag en artikkel av Finn Backer-Grøndal, Thommesen, publisert i Finansavisen 24.02.2023
"Det er blitt morsommere å være skatteadvokat den siste tiden. Vi takker regjeringen for det.
Regjeringen foreslår nye og til dels svært upopulære skatter, som også skal innføres med tilbakevirkende kraft. Den foreslår endringer i eksisterende regler som skal gis virkning fra tidspunktet for en eller annen pressekonferanse regjeringen holder. Våre sosiale liv har endret seg ved at andre folk plutselig er interessert i å snakke om noe vi kan noe om. Det gjelder ikke bare «rikinger», men veldig mange andre med et snev av samfunnsinteresse. Selv om det er bra med engasjement og at vi som driver med skatt synes det er gøy, er det dessverre et sykdomstegn.
I en tid med økt grad av polarisering mellom ulike interesser og grupper, både internt i Norge og internasjonalt, er det enda viktigere enn ellers å sørge for at lovgivningsprosesser følger grunnleggende prinsipper. Det gjør ikke regjeringens mange forslag til endringer av skattesystemet vårt. Her er noen eksempler.
- Innføringen av grunnrenteskatt for havbruk med virkning fra 1. januar 2023, er det første eksempelet. Det har kommet mange innsigelser mot å innføre grunnrenteskatt for næringen, men de skal jeg ikke mene noe om her. Poenget her er at regjeringen foreslår at skatten skal innføres med virkning fra 1. januar 2023, selv om innholdet i reglene fremdeles ikke er avklart og Stortinget først kan vedta endringen tidligst i juni 2023. Høringsfristen var ikke engang gått ut 1. januar 2023. Dersom Stortinget gjør som regjeringen har foreslått, vil det være i strid med grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.
- Opphevelse av 5 års-regelen for utflyttingsskatt er det andre eksempelet. Regjeringen holdt pressekonferanse den 29. november 2022 og varslet at 5-årsregelen skulle oppheves med virkning fra samme dag. Stortinget vedtok endringen den 20. desember 2022, men ga endringen virkning tilbake i tid, det vil si fra 29. november 2022. Det er ikke så overraskende at flertallet på Stortinget stemte for at endringen skulle få tilbakevirkende kraft. Mindretallet stemte imot endringen, men ingen av dem kommenterte virkningstidspunktet særskilt.
- Økning av satsen for grunnrenteskatt og innføring av høyprisbidrag for vannkraftnæringen er det tredje eksempelet. Regjeringen offentliggjorde forslagene den 28. september 2022. Satsendringen for grunnrenteskatt ble gitt med virkning fra 1. januar 2022 (ikke skrivefeil for 2023). Høyprisbidraget ble gitt virkning fra tidspunktet forslagene ble offentliggjort, det vil si 28. september 2022. Stortinget vedtok endringene den 13. desember 2022. Fremskrittspartiet stemte imot, og var det eneste partiet som ga uttrykk for at tilbakevirkningen kunne være i strid med grunnloven § 97.
- Lovfesting av omgåelsesregelen på skatte- og avgiftsrettens område er et litt annet, men siste eksempel. Dette forslaget kan ikke regjeringen Støre klandres for. Det ble fremmet av regjeringen Solberg. Forslaget ble ikke gitt tilbakevirkende kraft. Men, det følger av grunnloven at skatter og avgifter skal vedtas av Stortinget. Omgåelsesregelen ble lovfestet av Stortinget, så hva er problemet? Problemet er at Stortinget, med omgåelsesregelen, har delegert til skatteetaten å vurdere om ulike disposisjoner skal skattlegges basert på en svært skjønnsmessig vurdering av virkningene og motivet med disposisjonen(e) som er gjennomført. Stortinget har altså ikke tatt stilling til om disposisjonen(e) skal skattlegges, men overlatt det til skatteetatens skjønn. Skattyter er dermed prisgitt skatteetatens og domstolenes vurdering av forretningsmessige virkninger og motiver med de transaksjonene som er gjennomført.
Stortingsrepresentantenes ansvar
Det er regjeringen som har fått kritikk for forslagene om å gi nye skatte- og avgiftsregler tilbakevirkende kraft. Det er imidlertid ikke regjeringen som vedtar reglene; det er våre folkevalgte representanter på Stortinget. Den enkelte stortingsrepresentant har et eget ansvar for å vurdere om byrdene som pålegges borgerne, riking eller ikke, er i samsvar med grunnloven. Det gjelder uansett om man tilhører regjeringspartiene eller ikke. Fremskrittspartiet tok opp tilbakevirkningen for grunnrenteskattesatsen for vannkraft og høyprisbidraget, selv om de uansett stemte mot endringene. Det er en god praksis som andre stortingsrepresentanter bør følge. Alt tyder på at de får gode muligheter til det fremover.
I diskusjon om endringer i skatte- og avgiftsreglene kan være i strid med grunnloven, blir det ofte sagt at tilbakevirkning er mindre problematisk når Stortinget har vurdert forholdet til grunnloven selv. Logikken synes å være at når folkets representanter bevisst påfører seg selv (dvs. folket) byrder med tilbakevirkende kraft, så må det være greit. Det argumentet har jeg en viss forståelse for når Stortinget vedtar lover som treffer hele befolkningen mer generelt. Når Stortinget derimot vedtar byrder som bare treffer enkelte grupper, det være seg de som er bosatt et bestemt sted, tilhører en bestemt folkegruppe eller driver en bestemt type virksomhet, gir argumentet liten mening. Da påfører et flertall av folket mindretallet byrder. Da er det særlig behov for grunnlovens beskyttelse. Det gjelder selv for vannkraftnæringen, havbruksnæringen og rikinger."