Nå skal pensjonistene tvinges bort fra sine hjem. Enslige pensjonister får tredobbel skattesmell. Enslige pensjonister med egen bolig vil rammes svært hardt hvis Skatteutvalgets forslag blir en realitet.
«Det skal lønne seg å jobbe fremfor å gå på trygd» er en av bærebjelkene i Skatteutvalgets utredning. Det er dårlig nytt for landets pensjonister. Hvis Skatteutvalgets forslag blir en realitet kan spesielt enslige pensjonister rammes på tre områder: Økt skatt på pensjon, skatt på å bo i egen bolig og økt formuesskatt.
Alle som jobber ifølge Skatteutvalget får reduksjon i trygdeavgift med 1 prosentpoeng, og i tillegg et arbeidsfradrag som bare gjelder for lønns- og næringsinntekt. Pensjonister får altså ikke dette fradraget, men bør i stedet få økt trygdeavgift på sine utbetalinger. Pensjonister som får midlere og høyere pensjoner vil dermed få økt skatt, mens pensjonsfradraget vil sørge for at dem som får minstepensjon ikke vil betale skatt på pensjonsinntekter, slik som i dag.
Boligskatt Et av de mest dramatiske forslagene fra Skatteutvalget er skatt på fordelen av å bo i egen bolig, som er tenkt å tilsvare leieverdien av egen bolig. I begynnelsen er dette foreslått til 1 prosent av boligens markedsverdi.
Hvis en bolig er verdt 10 millioner kroner, som ikke er uvanlig for en leilighet i Oslo-området, betyr dette at man tillegges en inntekt på 100.000 kroner i året. Av denne skal det betales 22 prosent skatt, altså totalt 22.000 kroner i året.
På sikt mener utvalget at skattegrunnlaget bør vurderes økt til et nivå som samlet tilsvarer boligens netto beregnede leieinntekter. I en tabell settes det i NOU-en opp en sats på 2,5 prosent av boligverdien.
Med en slik sats vil skatteregningen bli på 55.000 kroner i året.
Boligskatten vil slå spesielt dramatisk ut for enslige pensjonister, ettersom den enslige får den totale leieverdien tillagt sin inntekt, mens et ektepar vil dele den på to.
– Urettferdig – Dette er utrolig urettferdig og vanskelig, sier Jon Rogstad, daglig leder i Senior Norge.
– De mest utsatte gruppene er kvinner som blir levende igjen alene. Mange av dem har mistet pensjonspoeng, fordi de har vært ute av arbeidslivet med små barn. Nå sitter de i leiligheter og boliger som kan være mye verdt. De har ofte satt verdien i veggene for å sikre alderdommen sin. Og så skal de kanskje måtte betale skatt for å bo i sin egen bolig, sier Rogstad.
Han påpeker at mange av dem ikke har noen gode alternativer.
– Å selge boligen vil ofte innebære en voldsom omstilling, i tillegg til at man gjerne må opp i pris for å kjøpe noe annet. Med dårligere helse- og omsorgstjenester ønsker mange å bo hjemme, og det er heller ikke så mange alternativer.
Formuesskatt Den samme gruppen risikerer også å få økt formuesskatt. Riktignok foreslås satsen på formuesskatten redusert til 0,5 prosent (fra 0,95 prosent i dag), og bunnfradraget økt til 6,4 millioner kroner pr. person (fra 1,7 millioner i dag). Men samtidig er alle eiendeler foreslått verdsatt til 100 prosent av markedsverdien, der bolig i dag har en formuesverdi på 25 prosent av markedsverdien.
Pensjonisten med en bolig til 10 millioner kroner, og ingen annen formue, må dermed betale en formueskatt på 18.000 kroner ((10 millioner–6,4 millioner) x 0,5 prosent) med Skatteutvalgets forslag. Den samme pensjonisten vil for 2022 betale en formuesskatt på 7.600 kroner ((2,5 millioner–1,7 millioner) x 0,95 prosent).
Formuesskatten for den enslige personen vil altså øke med 10.400 kroner i året.
Høring – Heldigvis er dette ikke vedtatt, sier Rogstad i Senior Norge, som vil påpeke forholdene til pensjonistene når NOU-en sendes ut på høring. – Intensjonene med å utjevne forskjeller er et godt tiltak, men spørsmålet man må stille seg er om dette treffer riktig og på rett måte.
Hytteskatt Mange pensjonister eier også hytter. I et intervju med Finansavisen nylig opplyste styreleder Trond Hagen i Norges Hytteforbund at 50 prosent av foreningens medlemmer er pensjonister, og gjennomsnittsalderen er 62 år.
Skatteutvalget ønsker også en kraftig økning i skattlegging av hytter, blant annet ved at man skal betale skatt for fordelen av å kunne bruke egen hytte. Denne er på samme nivået som for bolig, i første omgang skal 1 prosent av markedsverdien tillegges inntekten og beskattes.
Hvis den enslige personen også har en hytte med markedsverdi på 10 millioner kroner, vil det komme en ekstraregning på ikke mindre enn 72.000 kroner, med skatteutvalgets forslag, 22.000 av disse vil være knyttet til leieverdien av egen hytte.
I tillegg vil formuesskatten på fritidsboligen få en dramatisk økning, ettersom hele markedsverdien skal legges til grunn når formuesskatten på 0,5 prosent beregnes. For en hytte med markedsverdi på 10 millioner kroner gir det 50.000 kroner.
For 2022 har den samme fritidsboligen en formuesverdi i skattemeldingen på 25 prosent av markedsverdi, men oftere langt lavere verdi på grunn av gamle takster.
Slik kan det gå når Stortinget setter ned et utvalg bestående av de rødeste akademikerne fedrelandet for tiden kan frembringe!