Jeg har gjengitt mange artikler og kronikker som har stilt spørsmål ved den nye loven om overvåkning, e-tjenesteloven, her til lands. Senest den 18. oktober tok visepresident i Tekna, interesseorganisasjonen for norske sivilingeniører, Elisabet Haugsbø opp emnet i en kronikk på nrk.no og ga uttrykk for sine bekymringer. Når en organisasjon av sivilingeniører er bekymret bør mange lytte, dette er en organisasjon som ikke er spesielt høyrøstet i den hjemlige politiske debatt.
PST får nytt verktøy: Kan lagre ytringer fra åpent nett
Regjeringen og justisminister Emilie Enger Mehl la fredag 2. desember frem regjeringens forslag til endringer i loven om overvåkning.
Men dette kommer også endringer som personvern-forkjemperne har advart mot.
– Vi tenker helt overordnet at de nye hjemlene setter oss bedre i stand til å gjøre jobben vår slik verden ser ut i 2022, sier PSTs assisterende sjef Hedvig Moe. Hun beskriver PSTs oppdrag slik:
– Vi skal forebygge terror og hindre at fremmede land får tak i informasjon som kan true vår sikkerhet. Og nå får vi verktøy som gir oss mulighet til å studere hvordan grupper med terror-hensikter og ekstremister benytter det digitale rommet.
Mehl sa på pressekonferansen at åpen tilgjengelig informasjon regnes som informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten, og at det ikke omfatter samtaler på chattetjenester, e-poster, eller kryptert eller privat informasjon.
– Formålet er ikke å følge med på eller overvåke enkeltpersoner. Formålet er å kunne utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om trender og utviklinger på et overordnet nivå, sier Mehl.
Får fem år – ikke 15
– Hva får dere ikke lov til?
– Vi får ikke lov å lese folks e-post, ikke gå inn i passordbeskyttede grupper eller følge etter enkeltpersoner på nett. Men på mistanke eller bekymring har vi allerede andre hjemler som åpner en smal mulighet for det.
Tjenesten ønsket å kunne lagre det de samler inn, i 15 år. Det fikk de nei til. Regjeringen sier i stedet maks fem år i lovforslaget.
– Vi må forholde oss til det lovgiverne bestemmer. PST argumenterte for at 15 år ville være hensiktsmessig, blant annet for å vurdere påvirkning opp mot valg, og studere dette over flere valg på rad. Men fem år hjelper oss godt på vei, sier Moe.
Hun presiserer at Stortingets kontroll med all PSTs virksomhet gjennom EOS-utvalget vil bestå som nå.
Slutt på brune konvolutter
PSTs nåværende hjemler for innsamling er 20 år gamle.
– For 20 år siden møttes man fysisk. I den klassiske spionverdenen ble det utvekslet brune konvolutter med dokumenter, og høyreekstreme møttes fysisk for å samle støtte. I årene etterpå har så mye flyttet seg inn i digitale rom.
PST-lederen sier at de vil bli bedre i stand til å avsløre både lovlig og ulovlig etterretning og påvirkning på det åpne nettet fra utenlandske e-tjenester.
– Vi må forstå hvordan Russland jobber med både innhenting og påvirkning ut i det offentlige rom. Da den såkalte illegalisten ble pågrepet i Tromsø, gikk Russland ut og sa at Norge har «spion-mani». Slike forsøk på å påvirke opinionen i vårt åpne samfunn, må vi følge med på, sier hun.
Hun har et eksempel til:
– Vi vet at Kina ønsker å kjøpe selskaper og eiendom i Norge for å skaffe seg informasjon. Det er innenfor PSTs mandat å følge med og hindre at de får tilgang til informasjon som kan skade Norges interesser.
Unngå gråsoner
– Hvor mye må PST laste ned for å dekke det behovet som dere argumenterer for?
– Vi skal ikke laste ned hele internettet. Det er bare informasjon som peker mot ekstremisme, terrorfare og etterretning mot Norge, som er relevant. Alt annet er støy for oss og uinteressant, sier Moe.
Politiets sikkerhetstjeneste skal også gi regjeringen og myndighetene løpende informasjon om det store bildet, om trender og om trusler.
– Vi vil få et tydeligere oppdrag som innenlands etterretningstjeneste. Våre rapporter, også de offentlige trusselvurderingene, har til nå bare basert seg på våre aktive saker, og informasjon fra samarbeidende tjenester. Med et bredere tilfang av kilder tror vi at disse rapportene vil bli bedre, sier Hedvig Moe.
– Vil grensene mellom E-tjenesten og PST flytte seg med nye lovhjemler?
– Jeg leser det slik at regjeringen avstemmer mandatene, slik at det ikke oppstår gråsoner og hull imellom oss, sier hun.
Tilhengerne av loven hevder at du har ingen ting å frykt så lenge du har rent mel i posen. Det er kanskje noe i det, ja, så lenge du er politisk korrekt. Men hvordan stiller det seg i tilfelle du har «kjetterske tanker» eller kommer med konstruktiv kritikk på tvers av det som er politisk korrekt? Skyggene fra Putin og andre fundamentalister legger nå begrensninger på vårt demokrati og vår ytringsfrihet.
Det gjøres et poeng av at lagringstiden er begrenset til 5 år og ikke 15 år som i det opprinnelige forslaget. Et lattelig argument. Med dagens datamaskiner og algoritmer kan man bygge profilen av en aktiv kommentator og blogger på langt kortere tid. Hva gjør man så i år 6? Man forsetter å følge "avvikerne" ved å slette dataene fra år 1 og kan vise til at man fortsatt holder seg innen for rammen av 5 år.
En blogg som denne vil kunne være kimen til PST sin interesse. Dette vil følgelig legge sterke bånd på alle som ytrer seg offentlig og som ønsker å delta i den politiske debatten. Det vil gi et alvorlig tilbakeslag for vårt demokrati og vår samfunnsutvikling.
STASI ville ha jublet hadde de i sin tid hatt slike verktøy.
Det kler ikke en regjering i et demokrati å fremme et slikt lovforslag, uansett politisk farge.
Først fikk de telefonloggene våre, nå skal de ha våre kommentarer og blogger. Hva blir det neste, - våre tanker og vår frihet til å tenke?