Sveits-flyktninger må rapportere alle bevegelser
Sveits-flyktninger må føre detaljerte oversikter over alle reiser utenfor Sveits, uansett reisemål. Skatteetaten vil vite datoer, reisemåte, hensikt med reisene og hvem de overnattet hos.
Glem privatliv og glem elskerinner. Skatteetaten vil vite hvem du sov hos og hvorfor.
17. mars fortalte NRK at Skatteetaten hadde satt opp en spesialgruppe med 50 mann for å granske skatteflyktninger til Sveits. En egen innsatsgruppe skal sørge for at alle bevegelser blir kartlagt og ettergått slik at den minste feil skal ødelegge for skatteflukten.
– Skatteetaten har laget en liste på 1.000 navn. 200 av disse skal sjekkes grundig hvert eneste år, sier en Sveits-flyktning til Finansavisen.
Han vet foreløpig ikke om han er blant de 200 utvalgte. Uansett har han fått krav fra Skatteetaten om å dokumentere alle bevegelser utenfor Sveits. Det gjør han. Detaljeringsgraden er oppsiktsvekkende.
Vil vite hvem man bodde hos
– I tillegg til dato for avreise og ankomst på alle reiser skal jeg fylle ut boforhold, hensikt med tur og reisemåte. Det siste antagelig for lett å kunne kontrollere flytider, sier skatteflyktningen.
Han ønsker ikke å la seg sitere ved navn.
– Konsekvensen er vel at jeg umiddelbart blir én av de 200 som skal sjekkes årlig. En hevnlysten skatteetat er ikke veldig fristende, sier han.
Men han viser Finansavisen hvordan han detaljert har ført opp alle sine reiser med datoer for inn- og utreise, destinasjon, aktuelt formål med reisen samt nøyaktig bosted.
For sistnevnte fremkommer både hoteller, privatadresser og navn på slektninger og venner man overnatter hos.
Sparer på billetter og referater
For å dokumentere er det spart på billetter, utskrifter, referater og annet for å backe opp at det som er ført opp er korrekt.
Han har spurt advokaten sin om han var nødt til å svare.
– Han svarte at jeg måtte svare med mindre jeg ikke hadde noe annet å gjøre de neste 8–10 årene, sier han.
Nordmenn som vil flytte ordentlig fra Norge, det vil si ikke kun basere seg på skatteavtalen, må ikke disponere bolig i Norge og må maksimalt oppholde seg 61 dager i landet. De som kun skatteflykter basert på skatteavtalen, og ikke norsk internrett, kan oppholde seg 183 dager i løpet av 12 måneder eller 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode, men da er man prisgitt at skatteavtalen består.
– Regelen er kategorisk i betydningen at det ikke betyr noe hvorfor du er i Norge. Det er antallet dager som teller. En del av en dag teller som full dag, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen til Finansavisen.
Sykebesøk ingen unnskyldning
Blir din gamle mor i Norge alvorlig syk, og du har brukt opp 61-dagerskvoten, må du velge mellom å besøke moren eller bli tvangsflyttet tilbake til Norge med full skatteplikt.
– Jeg har i min tid kommet over nettopp tilfeller som du angir; opphold på grunn av sykdom i familien har reintrodusert norsk skatteplikt, sier Ommedal.
– Fordelen med regelen er at den er objektiv ved at det er ingen tvil om du er over eller under grensen, sier han.
61-dagersregelen gjelder tre fulle kalenderår etter utflyttingsåret og etter at søknad om utflytting etter norsk internrett er godkjent. Deretter kan man oppholde seg mer i Norge, men ikke mer enn henholdsvis 183 og 270 dager i løpet av 12 og 36 måneder.
En person som begynner sitt første opphold i Norge i oktober år 1, og som i løpet av september år 4 passerer 270 dager i perioden fra år 1, vil anses skattemessig bosatt i Norge fra og med år 4.
Publisert i Finansavisen 26.03.2024