Tro det eller ei – i dag er det nøyaktig 60 år siden The Rolling Stones ga ut singelen "The last time". Låten ble innspilt i RCA studios i Hollywood, California, USA 17. og 18.januar 1965 da bandet mellomlandet her på tur til Australia. B-sida "Play with fire" ble spilt inn i samme økt. Mick Jagger var imidlertid ikke helt fornøyd med vokalen på "The last time" og la på ny vokal da bandet var på heimtur fra Australia, nærmere bestemt 18.februar. Og allerede 26.februar kom singelen i butikkene.
"The last time" representerer et vannskille for The Rolling Stones. Dette var bandets første singleplate signert låtskriverparet Jagger-Richards. Det var manager Andrew Loog Oldham som fikk i gang låtskrivingen som skulle komme til å danne grunnlaget for det lydbildet vi alle kjenner i Rolling Stones og som skulle karakterisere bandet i all framtid. Det sies at han på et tidspunkt tidlig på våren 1964 stengte Mick Jagger og Keith Richards inne på kjøkkenet i leiligheten de tre delte i Hampstead London og ikke slapp dem ut før de hadde en låt ferdig. I ettertid har Oldham endog påstått at dette skjedde en dag han bare skulle stikke bortom mora si for å få vasket skitne klær! Både Oldham, Jagger og Richards hadde på dette tidspunktet akkurat fylt 20 år og det var nok så som så med husstell og sånt i ungkarsleiligheten. Mora til Keith, Doris Richards, stakk også jevnlig innom og sørget for at poden hadde reine sokker og underbukser.
Keith Richards sier videre: Andrew ønsket at vi skulle komme ut av kjøkkenet med en tøff ny låt a la «Hoochie Coochie Man» - men det vi kom ut med lignet i realiteten mye mere på «Greensleeves». Låten var «As time goes by» som seinere ble endret til «As tears go by». Oldham likte låten, men skjønte også at den ikke ville passe inn i repertoaret til Rolling Stones. Så han ordnet det slik at en kommende stjerne (og etter hvert kjæreste til Mick Jagger), nylig avdøde Marianne Faithfull, spilte inn låten og ga den ut på single i juni 1964. Da var hun 17 år og det ble hennes gjennombrudd som sangartist.
I selvbiografien «Livet» sier Keith Richards at han og Mick Jagger brukte det meste av 1964 på å skrive låter, mest ballader, før de hadde noe de syntes de kunne spille inn med Rolling Stones. Det tok dem 8-9 måneder å lære håndverket såpass at de omsider klarte å komme fram til «The last time» som var den første de følte at de kunne by resten av bandet uten å bli utflirt og sendt på dør. «Hadde vi kommet til Rolling Stones med «As tears go by» ville de bedt oss pelle oss ut og aldri vise oss igjen» skriver Keith i boka si. Oldham sørget imidlertid for at flere av låtene til Jagger og Richards ble spilt inn av andre artister, med rimelig god suksess. Så det nye låtskriverparet hadde åpenbart noe på gang. Og gjennombruddet kom altså med «The last time». Da den var klar fra låtskriverparet helt på slutten av 1964 var den ifølge Keith Richards den første låten de var skikkelig fornøyde med. Keith skriver videre i boka si: «Det var da alt virkelig falt på plass, med den låten. Det var da Mick og jeg følte oss trygge nok til faktisk å legge den fram for Brian (Jones) og Charlie (Watts) og ikke minst sjefssynseren Ian Stewart.» Rolling Stones gjorde et første forsøk på å spille den inn i De Lane Lea Studio i London 11. og 12.januar 1965. Bandet var imidlertid ikke fornøyd med resultatet, det var de derimot etter innspillingene i RCA Studios i Hollywood en uke seinere.
Keith Richards har aldri lagt skjul på at låten, spesielt refrenget, var sterkt inspirert av soullåten "This may be the last time" gitt ut av det amerikanske bandet Staple Singers i 1955. Dette var Rolling Stones sin første single med umiskjennelig Keith-riff, et gitarriff som gjentas nesten til det hypnotiske gjennom hele låten. Men det var ikke Keith som spilte det fabelaktige riffet på plata – det var Brian Jones som fikset den saken med sin nye kvite og dråpeformede Vox gitar, Keith bidro med akustisk rytmegitar og annenstemmen i vokalen, samt med gitarsoloen midt i låten som han spilte på sin Gibson Les Paul gitar.
Etter at Pussycats, legendarisk band fra Tromsø, hadde vært oppvarmingsband for Rolling Stones på konserten deres i Messehallen på Sjølyst i Oslo 24.juni 1965 spilte de inn en coverlåt av "The last time", det samme gjorde The Who i 1967 for å vise sin solidaritet med låtskriverne Jagger og Richards som var blitt arrestert den sommeren for en svært mediefokusert narkotikasak. Begge coverlåtene låter OK, men ingen klarte å spille det gjennomgående riffet med samme eleganse som Brian Jones.
Låten kan også hentes ned fra YouTube:
https://www.youtube.com/watch?v=gdFQtbXAWdc
Og husk: Alle Stones-låter skal spilles høyt!
Mvh Tore
70+ and still counting