He is not fit

Med Elon Musk som leder for deregulering og reduksjon av offentlige inngrep er det duket for ny finanskrise!

Vel, i dag blir han innsatt som president nummer 47 i rekken. Vennligst fest setebeltene!

Panama, Canada og Grønnland, - forrige gang startet det med med Alsace og Sudetenland. . . Du kjenner kanskje noe av fascistenes historie?

[b]FORFATTER: TORE WIG professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo Publisert på VG.NO 23.01.2025[/b] Trump-administrasjonen står for en klart høyreautoritær ideologi og søker en autoritær maktkonsentrasjon rundt en sterk leder. Republikanerne og deler av det amerikanske rettsvesenet, media og næringsliv virker å være med på det. For hele verden kan dette bli stygt, virkelig stygt. For hvor har du hørt følgende beskrivelse før: En personalistisk leder omgitt av en gjeng dyplojale høyreekstreme klakører innfører massedeportasjon (også av egne borgere), truer omverden med territoriell ekspansjon, angriper institusjoner for å konsentrere makt i egne hender, og lover at en ny gullalder er på trappene. I kulissene gjør støttespillerne høyreekstreme hilsener, og uttrykker støtte til høyreekstreme over hele verden. Lederen har benådet en fascistisk mobb med voldspotensial fra fengsel. Det høres ut som visse ledere i Europa på 30-tallet. Men det skjer altså i USA, verdens soleklart mektigste land, hvis hegemoni de siste 50 årene har holdt relativ orden i det internasjonale systemet. Forhåpentligvis vil Trump-regimet få et mindre katastrofalt utfall enn fascismen på 30-tallet, men like katastrofale utfall kan ikke utelukkes. Uforutsigbarheten er enorm, og skyene mørke. Heldigvis vet vi mye om autoritære regimer med personalistiske trekk som det Trump-administrasjonen prøver å innføre i USA. Vi vet også mye om narsissistiske autoritære ledere, som er det Trump er: [list] [*]De søker fører en aggressiv utenrikspolitikk som søker konflikt med omverden, samtidig som de har en sterkere tendens til å angripe demokratier. [/list] [list] [*]De premierer blind lojalitet i eget regime, slik at byråkratiet etter hvert vil bestå av personer som er ukvalifiserte men lojale til lederen, som ofte fører til massive problemer i offentlig politikk. [/list] [list] [*]De gjør oftere store utenrikspolitiske feilkalkulasjoner. [/list] [list] [*]De responderer bare på robust makt og tydelige signaler om hvor grensen går, og de fortsetter med aggressivitet til de møter motstand. Unnfallenhet er gift for slike ledere [/list] Slike regimer skaper lojalitet ved å rekruttere støttespillere i eliten. De neste årene vil en rekke aktører som før har vært mot Trump bli medskyldige i det han finner på, i amerikanske medier, blant næringslivet, i sivilsamfunnet. Flere og flere vil mene at «Trump er kul». Grunnen til det er at sosiale normer endrer seg delvis som en funksjon av endringer i hvem som har makt. Hvis de mektigste i et samfunn signaliserer at høyreekstremisme er greit og demokrati er galt, så vil flere og flere mene at høyreekstremisme er greit og demokrati galt. Det er fordi sosiale normer ofte er viktigere årsaker til vår adferd enn egne politiske prinsipper. I forskningen kalles dette «normalisering». Dette vil også skje i Norge, og er allerede i ferd med å skje. Hvor dypt det vil stikke er opp til oss. Hva betyr dette for de liberale demokratiene? Det betyr for det første at disse må stå sammen. Tettere sikkerhets- og økonomisk samarbeid mellom liberale demokratier som ikke inkluderer USA er helt avgjørende. EU er det eneste mulige navet i en slik koalisjon. Hva som skjer med NATO er foreløpig usikkert. Alliansen er en psykologisk konstruksjon som avhenger av villigheten USA (nå, Trump) har til å forsvare andre NATO land, og tvilen potensielle aggressorer (f.eks. Russland) evt. måtte ha om at dette vil skje. Kanskje er tvilen hos aggressorene der allerede. Da er NATO allerede dødt. For Norge er det bare en ting å gjøre: Vi må søke tettere bånd med Europa, ruste opp, støtte Ukraina, styrke beredskapen og lage nye sikkerhetspolitiske koalisjoner. Internt i Norge må alle som tror på demokratiet stå sammen mot trusselen fra det autoritære. Det handler om en koalisjon i medier, politikk og sivilsamfunn, fra Rødt til Frp, som er kompromissløs mot alle som setter egne politiske saker over demokratiske spilleregler. Vi står overfor noe vi ikke har måttet håndtere siden 30-tallet: Den største trusselen mot demokratiet siden andre verdenskrig.